Molinaseca 2 oktober .
Spiste en flott frokost , og fikk både kornblanding , ypughurt , juice og flere sorter frukt i tillegg . Bordet var fint dekket med nr på rommet vårt som bordkort . Tok avskjed med Agustin , han sa at han ville følge oss på Facebook og at vi sikkert ville komme tilbake igjen . Akkurat det er vi ikke helt sikre på , men hvem vet. ? Etappen i dag var tung . Vi starter rett inn i en skog og får mye stigning med en gang . Vi var oppe i 1150 m og skulle opp til 1500 . Fikk med oss en nydelig soloppgang og så flott utsikt og natur gjennom hele etappen . Etter 1,5 timers stigning nådde vi Foncebadon . Her var det en gang helt øde , men de siste årene har det kommet mange herberg og til og med et par butikker . Videre oppover kommer vi til jernkorset . Det er en diger steinhaug , hvor pilegrimer gjennom mange årtider har kastet i fra seg en stein som de har hatt i sekken hjemmefra . Når du kaster steinen i haugen , symboliserer det at du kaster i fra deg alle sorger og bekymringer og går lettet videre . Nedturen i fra fjellet er fæl . Det er en steinur og helt forferdelig å gå . I tillegg går du gjennom et skar som er tett og fryktelig varmt . Alle vi har snakket med sa at de slet . Du er nødt til å se ned hele tiden , for å se hvor du setter føttene . Jeg skled selvfølgelig i noen løse stener og rant på rompa et stykke . Det rare er at når noe sånt skjer , er det plutselig en hel gjeng som dukker opp fra intet , og spør om vi trenger hjelp . Jeg hadde ingen problemer og fikk kavet meg opp ved egen hjelp . Hørte siden at en annen dame også hadde falt stygt , men at det hadde gått greit . Er ganske sikker på at det var enda flere som hadde problemer . Var glad da vi nådde hotellet og fikk et flott rom med en liten balkong . Utsikt til fjellene og elven . Måtte vaske klærne jeg hadde gått ( falt i ) for de var helt hvite av støv . Fargen på den delen av strømpene som vises , kan ikke beskrives og skoene har også skiftet farge . Snakket med de to fra Canada som vi ble kjent med tidligere . Da de så hvor vi bodde , sa de : alltid får / velger dere så bra hoteller . Kan vi ikke få se hotellisten deres videre , så vi kan bestille de samme . Plutselig dukket de to damene som Kalle og Ernesto hjalp med informasjon angående overnattinger på veien , opp . Vi har ikke sett de siden før Burgos . Minst et par uker siden . De hadde sett etter oss , og spurt flere om de hadde sett oss . Vet at Ernesto hadde truffet de , og da hadde de kjøpt seg ´joggesko ´ tennissko som de kalte våres . Hvis vi kunne gå i ´tennissko´ uten problemer , så ville de også . Da vi snakket med de sist hadde de problemer med vannblører .De var kjempefornøyd for at de så oss igjen . Enda mer fornøyd ble de da de hørte at vi skal ligge på det samme hotellet i morgen .