10 September . Los Arcus -

Problemer med Wifien de siste dagene . Ser at mye av det jeg har skrevet og som var ok nå er blitt forandret . Alle ord med Å , Æ , og Ø er erstattet med noen rolsebokstaver . Så hvis dere leser det jeg har skrevet så bytt ut det rolset med de bokstavene . Vet ikke hva som har skjedd , men det samme skjedde i fjor også på de samme stedene . En fin morgen å starte på . Flott etappe gjennom skog og deretter skog på en side og kornåkrer på den andre siden . Litt bakket opp og ned , men mye smal landevei på slutten . Hadde følge med en mann fra Korea i lange tider . Han var kanskje grei på engelsk , så det gikk greit . Han lurte på hvor gamle vi var , og det viste seg at han og jeg var like gamle . Han fortalte at han hadde litt problemer med hjertet og derfor måtte holde et stabilt tempo . Jeg var halvredd for at noe skulle skje med han mens han gikk med oss . Da vi kom fram til Los Arcos og sa at vi skulle stoppe her , sa han at det ville han også , selv om mange går videre . Vi er jo like gamle , sa han og hvis dere som er tøffe vikinger stopper , gjør jeg det også . Han er en festlig humoristisk mann og koselig å prate med . Mange sliter . Snakket med flere som egentlig hadde planer om å gå videre , men som måtte stoppe her av ulike vonter . Da vi satt på torget og spiste lunsj , kom Frank og Alex de fra Canada . De var trøtte , men på grunn av tidsnød måtte de gå litt videre . Jente fra Holland gikk forbi hånd i hånd med han gutten vi så henne sammen med i går . Så da hadde jeg rett , de er nå blitt et par . Kom til hotellet og der var det et svenskt par som også skulle ligge . Pratet litt med de . Hotellet her er eid av de samme som eier et hotell som vi har lagt på flere ganger . Der var det fullt da vi bestilte , og vi fikk tilbud om et rom her . Det er konen Mila som driver dette . Stor velkomst klem og kyss . De er så koselige . Senere i ettermiddag gikk vi ned til det andre hotellet og pratet med Esteban . Dere er Champions sa han . I August hadde det ikke vært så mange pilegrimer sa han , men nå i september hadde det vært fullt hver dag . Pratet med en dame i fra Salt Lake city 50/ 60 årene som vi hat bitt merke i . Hun ser litt rar ut og strever fælt . Så henne streve seg opp bakkene over pyreneene og da så hun døden nær ut . De andre etappene har hun også strevd veldig , men hun kommer seg framover . Hun fortalte at i natt hadde det vært fullt over alt , for hun hadde kommet fram sent . Det endte med at hun hadde lagt på en steinbenk utenfor kirken . Hun både frøs og var redd . I dag hadde hun sendt ryggsekken , men feilberegnet , og sendt den alt for langt . Hun ville aldri klare å gå så langt . Vi sa at det var busstransport til den byen og viste henne hvor bussen gikk . På en benk ved holdeplassen satt det en dame fra Australia som også måtte ta buss . Hun var helt gåen i beina , spesielt knærne . Hun hadde vært på et apotek og fått støttebandasjer , men hadde bare kunnet gå noen få km i dag . Hvordan de to hjelpeløse skal klare å gå helt inn til Santiago er det store spørsmålet . Når vi ser alle de som halter og er plastret på hele føttene  er vi sjeleglad at vi er så fin form . Vi har ikke hatt noen problemer , bortsett fra varmen da , og den er ille