Arzua . 10 oktober .
Mørkt og kaldt ute da vi startet kl 07.45 . Hadde ikke gått lenge før vi ble forbigått av Mark og konen . De hastet i vei , for vi hadde en lang etappe foran oss og det var spådd 26 gr i løpet av dagen . Flere stoppet på den første baren for å spise frokost , det slapp vi . Vi spiste en tidlig frokost i baren på hotellet før vi gikk . Etappen starter med en bratt bakke , selvfølgelig , og så inn i en mørk skog . Det gikk greit , for mange hadde lykter , og lyste for hverandre . En grei etappe , mye skog og små landsbyer . Halvveis i etappen kommer vi til Melide . Her stoppet mange for å spise lunsj . De er kjendt for pulpoen og har flere gode pulpo restauranter . Vi tok bare en baguett og kaffe og rasket oss videre . Snakket med noen fra Canada som går med en Ire , de skulle ligge på et helt nytt hostal , et par km før Arzua . Det dukker opp flere nye herberg og hostaler over alt . Når vi ser alle de som går nå , skjønner vi at det er behov for det . Da vi nærmet oss byen , stoppet vi litt for jeg ville ta jakken av meg . Da kjendte jeg en somtok meg i skuldrene og snudde meg rundt . Det var Ernesto som kom med to damer i fra sør Afrika . Kyss og klem på oss begge . Jeg visste at jeg ville se dere igjen sa han , for jeg hadde kontroll på alle etappene deres . Han hadde tatt en kort i går , for å komme ajour med oss . Vi ville spise lunsj før vi gikk til hotellet , og han hadde lovet de to damene , som skulle ligge på samme hotell som han , og vise veien . Han hadde lagtder før . Hans hotell ligger helt i enden av byen , vårt , helt i begynnelsen . også Mark og konen skal ligge der . Nå i ettermiddag sendte han melding om vi kunne møtes for en kopp kaffe . Men vi fikk det ikke til å klaffe . Han skulle i kirken kl 19 . 45 og vi hadde reservert bord på hotellet for middag kl 19.30 . Avtalte i morgen . Deilig middag og full spisesal . Da vi var ferdige å spise , hørte jeg Kalle sa : hjelpe meg , se hvem som kommer der ? Det var Susan og Elisabeth . Våre venner fra USA og Danmark . Vi har ikke sett de siden Leon . Elisabeth hadde falt og brukket venstre arm , sommar gipset . Snakk om uhell , men hun var like blid . De hadde vært på sykehuset i Lugo og etterpå var hun klar til å gå videre . Jamen er hun tøff . De hadde sett etter oss , og spurt flere om de hadde sett oss . Stor gjensynsglede . Nå mangler vi bare den gjengen i fra Brasil som vi gikk med så lenge , så tror jeg vi har sett alle igjen . To etapper igjen, så er vi ved målet . På hotellet her fant vi/ de ut at vi hadde ligget 15 ganger her . Det er ikke verst .3 ganger har vi stoppet før , og reist hjem , og en gang har vi lagt på et annet , for her var fullt . Hotellet blir drevet av en far og to sønner , ettersomvi forstår , og han ene som vi er mest i kontakt med , følger oss på Facebook .