16. sep, 2017

Santo Domingo. 16 september .

En flott morgen . Mørkt da vi startet , men så kom solen .  Deilig tp . og deilig å gå . Startet med en fryktelig bratt bakke opp på en topp , deretter flatt noen km. Men så kom det mørke skyer , og en kraftig motvind . Det var som å stampe i brottsjø . To steg fram og ett tilbake . Gikk gjennom druemarker på begge sider i lang tid . Flere plasser var de ute i markene og plukket druene . Det så ut for oss at det var utlendinger som plukket. Kanskje studenter , slik vi har her hjemme i jordbærsesongen . Hadde en pause og spiste en baguett på golfbanens kafe sammen med mange andre . Veien deretter er ' rar' vi kan se byen , men det er mange  opp og ned bakker før vi er framme .Hadde fått beskjed om atvi ville få hotellrommet kl 14 . Fant oss en liten utekafé imens , hvor vi fikk litt sol . Det krydde av ungdommer i snekkerbukser i forskjellige farger og et musikkorps begynte å spille . Flere gikk bak i tog . Bakerst gikk vi to som to revediltere . Det var et enormt liv i gatene . På en åpen plass samlet det seg mye folk . Det var et orkester som spillte og folk marsjerte/ danset rundt i ring . Det ble skutt flere salutter . Vet ikke helt sikkert hva som egentlig skjedde , men på hotellet sa de at det var en slags thanksgiving day . Men hvorfor de gikk i forskjellige snekkerbukser  vet vi ikke . Samme hotell som alltid , samme damen i skranken , og samme rom .  Gikk en tur etter at vi hadde dusjet og hvilt oss litt . Satt oss i en bar og hadde vært vår glass vin . Kom i snakk med en koselig irsk mann ,John . Pratet lenge med han . Han var noe fortvilet , for i går hadde foten hovnet opp , og han klarte ikke å gå . Selv trodde han at det var et insektbitt, men hadde gått på sykehuset for sikkerhetsskyld . Der hadde de bandasjert han , og sagt at han måtte vente i 4 dager før han gikk videre . De hadde også gitt han antibiotika . Alle han hadde hatt følge med var gått videre . Han kjedet seg i denne lille byen , og verket etter å gå videre . Spiste middag litt tidlig .Fiskesuppe , Kalle baccalao , jeg chorizo pølser ,speilegg og franske. Is og riskrem til dessert . Kom i snakk med tre svenske på nabobordet. Dehadde startet Saint Jean  og skulle avslutte i Burgos om tre dager . De var 10 damer som reiste i sammen på en 11 dagers tur.  Hun ene sa at hun varfra småland, vet ikke sikkert hvor de andre kommer fra . Litt kjølig nå i ettermiddag og kveld . Krysser fingrene for bedre vær i morgen . I morgen går vi ut av Rioja distriktet , og inn Castillo og Leon distriktet . 

15. sep, 2017

Najera . 15 september .

Spiste frokost på et bakeri kl . 06.30 . Hotellet startet ikke å servere den før 07.30 og da var vi langt avgårde . Så flere nye svenske damer i dag . Lurer på om det er et reiseselskap eller noe ? . En flott etappe . Først gjennom en park / naturresservat ala stokkavatnet . Her er også et stort vann , med mange forskjellige fugler , og store karpefisker som kom nesten opp av vannet med åpen munn . Fy de så så ekle ut . Traff en mann inne i parken , som var så redd for at han hadde gått feil , for han hadde ikke sett noen skilt eller piler . Vi sa at han var på rett vei , og måtte bare fortsette . Han var skeptisk , og rett etter så vi at han spurte en lokal jogger om det samme . Det var umulig å gå feil , det var jo bare en sti  som fulgte vannet . Traff masse folk som jogget , syklet eller gikk morgentur  med eller uten hund . Etappen var på 28 km . Etter parken gikk vi oppover og inn på smale stier mellom druemarker , oliven , mandeltrær og valnøtter . Vi var ute og testet druene , men foran mandeltrærne sto det plakater , at det var strengt forbudt å ' nøste'. Vi er nå kommet halvveis på vår ferd , vi har gått 610 km , så det er langt igjen . Det går bra med oss foreløpig . Har snakket med så mange som har forskjellige ' vonter' , mest vannblører . Bank i bordet .. vi har ingen . Kjedelig og lang inngang mot byen . I de verste nedoverbakkene hørte vi sang . Vår brasilianske venn igjen . Kalle og meg var alene på stien akkurat da . Vet ikke om han synger når han er trett , eller fordi han så oss !! Vi sa til han tidligere en gang at vi syntes at det var så koselig når han sang . Nå tok han i , og vi hørte han lenge etter at han hadde passert oss . Sangen minner om den som de portugisiske damene synger ( Fado) . I dag har det vært en kald nordvest vind . Så sån't kan været skifte . Nede ved elven her , er det flere uteserveringer og det pleier å være fullt av folk . Nå var det nesten tomt . Fristet ikke å sette seg ned . Synd , for det pleier å være så koselig ellers . Måtte ha fleesjakkene på oss , og takk og pris at vi har de med oss.

14. sep, 2017

Logrono . 14 september . .

En lang etappe på nesten 3 mil . Vi ble enige om å starte tidlig , og var klar til å gå kl 06.30 . Ute var det bekmørkt . Så ikke en hånd foran oss , men vi hadde små lommelykter så det gikk greit . En bratt bakke opp fra hotellet , før det flatet ut . Midt oppe på landeveien sto en fortvilet mann i mørket . Han kunne ikke se veien og var redd for å gå feil . Det var en av asiatene som vi har sett lenge . Han tok følge med oss , og var så redd for å miste oss , så han trødde nesten rett i skoene våre . Da det lysnet og han så veien , var han så takknemlig at det var ikke måte på takking. Veien gikk rett fram på flat vei ca 6 km , før vi kom til en liten landsby . Her fikk vi en bratt lang bakke , og på toppen her, er det en bar . Utenfor baren er det 3 bord . Vi satt oss for en kopp kaffe . Noe som var rart er at på det ene bordet satt to svenske damer , på det andre satt vi , og på det tredje bordet satt tre danske .   Vi har enda ikke sett andre norske som går . Himmelen var nærmest svart , og det kom en fryktelig vind .Vi holdt en veldig fart , for vi var redde for å få regn , og ville gjerne nå målet før det . Da vi var på det trøtteste , kom vår unge brasilianske venn , og nærmest sang oss inn . Han har en kraftig stemme og sang så det ljomet og hørtes lang vei . Han går på lange lette bein , og nærmest svever avgårde . Alltid like blid og fornøyd . Spiste lunsj på en tapasbar da vi nådde byen . Logrono er kjendt for sine tapasbarer og det er mange barer tett i tett i en smal gate . I morgen starter en stor fest her , som skal vare en uke . To amerikanere fra California som vi er blitt kjendt med , hadde bestilt to netter her for å ta seg inn litt . De ble overrasket og sjeleglade da de hørte det . Det har de all grunn til . Vi har opplevd festen en gang før , og det er helt enormt . Men det som er synd , er at vi mister kontakten med de nå . Slik er det hele tiden . Man møtes , blir kjendt , har følge og så skilles veiene våre av ulike grunner . Vi er nå inne i Rioja distriktet . Har gått mer eller mindre hele etappen i dag mellom druemarker , valnøtter og oliventrær . En plass var de igang med plukking av druene og det var livlig ute på markene . En annen plass var en mann i gang med å høste inn mandler . Plukket noen valnøtter og knekte de . De var gode , men trenger kanskje noen uker til før de er helt modne . 

13. sep, 2017

Los Arcos . 13 september . P

Startet kl 07.30 i dag . Hotellet har ikke frokostservering , så vi kjøpte noe brød i går , og smurte niste som vi tok med . Flat grei vei fram til et kloster . Her er det 2 kraner på veggen , en for gratis vin og en for vann . Egentlig er det bare beregnet på smaksprøver fra vinkjelleren deres , men flere fylte godt opp i flasker som de hadde med . Vi smakte ikke på den , har smakt på den for flere år siden , og dengang var den sur . Siden har det aldri fristet . Mye lått og løye rundt kranene . Mange mente at det var for godt til å være sant , at de kunne få gratis vin , og var skeptiske . Rett ved siden av var det en smed , som holdt på å lage de flotteste smykker . Sto med en gammeldags blåsebelg og høye flammer . Noen bratte bakker , selvfølgelig , opp til en bar hvor vi kjøpte kaffe og spiste nisten vår . Kom i snakk med en tysker som bodde i Berlin , og hadde følge med han en lang stund . Han kunne snakke svensk , for han hadde jobbet i Sverige for 10 år siden . En koselig mann som gikk alene , og så ganske ensom ut . Han fortalte at han hadde mistet jobben , derfor hadde han god tid til å gå denne turen . Neste år ville han komme tilbake å gå sammen med sønnen som var 12 år . Har ikke sett noen norske , men det er det sjeldent at vi gjør. Vi traff to i fra Nord-Norge for noen år siden , og Kalle er på Facebook med de . De er et par dager foran oss , og har gått deler av caminoen . De er tilknyttet en menighet hjemme . I dag fikk vi melding om at de ville kjøpe et kapell som var tilsalgs på mesetaen . Det trengte mye oppussing , og han fridde til menigheten om de ville være med på dugnad . Plutselig kom en dame syngende i mot oss : Jag er inte sjuk , jag er bara svensk ...! Hun hadde hørt av noen at vi var norske . Tyskeren ble fornøyd at det var en som pratet svensk , og resten av etappen hadde de to følge . Vi ligger som vanlig hos Mila og Esteban . De har drevet hotellet Ezquiel og et lite pensjonat i tillegg. Vi har alltid lagt på hotellet og vært fornøyd med det . Nå har han avsluttet hotellet , da det tok for mye tid , og gikk ut over familien . I stedet plasserte han oss her . Kjempeflott rom , gode senger og stor terasse utenfor . Helt herlig . Fikk den mottakelsen , med kyss og klem . De er så koselige . Praten gikk på haltende engelsk og spansk og ikke minst fingerspråk , men vi forsto hverandre uten problem . Spiste middag på torget midt foran kirken , der det er to uteserveringer. Her var alt fullt og praten gikk livlig mellom bordene . I morgen er en lang etappe på nesten 3 mil . De har meldt noen regnbyger i 12 tiden . Fy søren .. I dag har vi hatt en deilig tp og sol, da er det kjekt å gå . 

12. sep, 2017

Estella . 12 september .

  Dårlig nett . Hadde skrevet bloggen nesten ferdig , så ble jeg kastet ut og alt forsvant . Prøver igjen . Kjedelig dag , selv om etappen er flott , på gamle romerske stier , med dårlig underlag . Starter med en lang , bratt og sandet sti , som de har anlagt oppover til en høyde . Den er fryktelig tung , en riktig oppvåkingsbakke , som en Canadier sa . Vi er blitt ' kjendt ' med flere nå, fra USA og Brasil . De fra Brasil er en gjeng , og jeg forsto at de var familie . Vi hadde følge med to av de lenge , og de var fetter og kusine . Hun hadde problemer med knærne , og gikk baklengs nedover bakkene . Så ganske rart ut . Flere sliter skikkelig , og noen har tatt noen hviledager . Det kan ikke vi , som har forhåndsbestilt alt . Egentlig har vi ikke behov for det heller . Det går bra med oss , men i de verste opp og ned stigningene må vi innrømme at vi sliter litt vi også . Værmeldingen i dag sa bra vær , men så kom jammen regnet allikevel . Det var vi ikke forberedt på , og hadde ikke regntøyet med . ( hadde sendt ryggsekkene i dag ) måtte stå under et tre . Heldigvis varte det ikke lenge . Ligger på et lite familiedrevet hotell Volante hos Carlos og Marie . Her har vi lagt mange ganger , og fikk en hjertelig velkomst . Var borte på et stort supermarked og kjøpte reker og kreps , og har hatt et nydelig måltid . Begynner å bli lei av å spise middag ute , hver dag .